søndag 31. august 2014

Vinneren av Mammarådet


Denne uken har jeg vært med på årets begivenhet.
Hagefesten til Ashehoug var en happening som jeg vurderte å kutte ut, 
men jeg valgte heldigvis å dra. Det ble nemlig en merkelig, anerledes og litt absurd opplevelse, som er verdt et innlegg i seg selv. Invitasjonen til denne ettermiddagen som utviklet seg til å bli mega morsom fikk hele Mammarådet fordi vi hadde levert noen ord til denne boken. 
Og nå har randomorg trukket ut en ny leser av de ulike tekstene: 


Kommentar nummer to: 

SIV 

Hun mottar en mail i dag :) 


Petrine




fredag 22. august 2014

Vinnerenen av et plagg fra me and I






Jeg er lei for at jeg er litt sent ute med å trekke barneplagget fra Me and I. 
Det var Randomorg som tok ansvaret nok en gang, og det var Hanna med bloggen Drømmeland som ble den heldige vinneren. Hun får tilsendt en kul genser til minstemann, så raskt jeg får sendt en melding med adresse til Me and I. 
så send med gjerne en mail, Hanna på petrusogeptrine(att)gmaildottcom!

Gratulerer ! 



Og om noen av dere har lyst til å bli med i trekningen av boken hvor Susanne kaluza har samlet ulike tekster og vinklinger av mammarollen, - Mammarådet, så er kan du delta her. 

Ha en god fredag! 

Peetrine :) 

onsdag 20. august 2014

om å vokse opp i gamledager og oppdra barn i dag....



Mitt barndomspradis Bildet er fra digitaltarkiv.no
Min barndom på 60 – og 70 – tallet hadde andre verdier og annet syn på barn enn vi har i dag. Jeg opplevde å vokse opp i et nybygd boligområde som rommet mange arbeiderfamilier innenfor betongveggene. Det var nok ikke overflod av penger og materielle goder, men jeg kan aldri huske at jeg manglet noe eller at vi hadde dårlig råd. Vi var ikke blant de første som hadde tv, men vi hadde ski, akebrett, fiskeutstyr, båt og tid til å gjøre ting sammen. Jeg vokste opp i et hjem hvor vi var ute i naturen mange dager og helger i løpet av et år, og hvor jeg ikke kan huske annet enn sol på sommeren, snø på vinteren og flust av bær i skogen på høsten. Utenfor husveggene yret det av andre barn. Det var alltid mange å leke med! Innenfor vinduene var det alltid foreldre hjemme. De lot oss leke fritt, men blandet seg inn når det var nødvendig. Mitt barndomsparadis var nok mest av alt utendørs, på stranden, i skogen, på fjellet, på veien og ikke minst på den store gressplenen hvor vi lekte oss igjennom barndommen. Vi sanket materiale til hytte og bygde de uten kyndig veiledning, vi klatret i fjell, hoppet paradis, kranglet, lekte og ble venner igjen.

Det går nesten et halvt århundre før jeg skal få oppdra en liten gutt. Han som jeg ventet alt for lenge på. To streker dukket opp på testen etter at jeg hadde kastet det snøret som håpet hang på. Jeg hadde gitt opp tanken og sørget meg gjennom tapet over å ikke få bli mor. Det handlet om tilfeldigheter, om storken som ikke kom og om at kroppen min ikke holdt på fosteret når det først hadde tatt seg en liten plass i magen min. Det var med skrekkslagenfryd jeg konstaterte at jeg var gravid på nytt. Det i en alder hvor prognosene for at det kan gå galt var store. Både pappaen og jeg håpet at vi skulle få møte verdens beste gave om knappe ni måneder, en gave som viste seg å være Lykkens sønn.

Vi lekte masse ute 1 Bildet er fra digitaltarkiv.no

Jeg skal oppdra et barn i en annerledes verden, hvor man organiserer bort en del av familielivet. Barnet går på babysvømming, er med på mors fitness og på babysang lenge før barnehagen overtar ansvaret for offentlig oppdragelse. Det er satt rammer rundt barnets frihet gjennom offentlig barnepass og organisert fritid, noe som gjør meg skeptisk. Jeg tror barn gjennom en fullsatt timeplan kan miste erfaring og opplevelser som jeg vil gi min lille gutt. Jeg, som mamma, har nemlig et ønske om at barnet mitt skal få tid nok til å kjede seg, få mulighet til å møte uventede oppgaver og til å være spontant aktiv sammen sine venner, slik at han blir kreativ, selvstendig og problemløsende gutt som kan trives i sitt eget selskap. Det med trygge voksne som støtte. 

Jeg rakk et langt og inspirerende yrkesliv som barnløs. Egoisten i meg og det faktum at nærmiljøet er tomt for barn på dagtid førte til at vi valgte barnehage til gutten vår. Gutten trives der, hvor han har venner, er sosial i lek og har gode voksne rundt seg. Vi har tro på at gode barnehager er et godt supplement til hjemmet, men vi har en bevissthet i forhold til at barndommen også skal romme tid sammen med familien. Vi har øremerket ettermiddagene og kveldene til å være hjemme og i nærmiljøet. I tillegg har vi begge valgt å arbeide redusert for å være med gutten som farger dagene våre glade.

Den gang da vi var små var det Barne-tv hver tirsdag. Det er en forvirrende jobb å skulle veilede vår lille pode i en jungel av muligheter og i et hav av informasjon. Nå er sannheter og uvirkeligheten bare et tastetrykk unna, og vår jobb er å finne det kartet som gir et godt bilde av den digitaliserte verden. Vi vil jo at han skal være kompetent både der og ikke minst sosialt sammen med sine venner. Hadde jeg blitt fortalt at barndommen skulle forandres fra å være hjemme med venner i aktiv utelek det meste av dagen og året til en verden hvor barndommen er institusjonalisert og digitalisert så hadde jeg trodd det var science fiction. Jeg har hengt med så langt, og vet det er virklighet.
Uvirkelig nok. Like uvirkelig som at jeg ble mor til verdens vakreste under!
Jeg er takknemlig for at verden går fremover og at jeg må holde meg ung med den.
Det er jeg programforpliktet til!

Gutten min fortjener det!

Jeg minner om at dere kan være med på trekningen om boken Mammarådet her. Den belyser også mammarollen anno 2014 


tirsdag 19. august 2014

Vinn boken med rosa kanter, - ulike betrakninger av mammarollen





Det finnes så mange råd. 
Det finnes så mange løsninger
Det finnes så mange måter å fylle rollen på
Det finnes så mange mammaer. 
Så ulike, men like viktige og så verdt å bli glad i

Det finnes så mange historier,
- og noen er samlet i denne boken hvor Susanne Kaluza har samlet tekster av ulike bloggere. 
( Deriblant meg) 
Jeg har fått lov til å dele ut to flotte bøker med mammahistorier 
til en av dere lesere. 
( den vil gå her, på facebook og på instagram (Bruker: petrusogpetrine)) 

Jeg trekker den 29. august blant de som 
1) legger igjen en kommentar 
- og evt deler på fjesboka eller instagram
Jeg teller opp alle steder og dermed kan man evt få flere lodd. 

Det er dessuten hyggelig om du følger bloggen her på siden eller på fjesboka. 

Lykke til! 
- og gled deg til allsidig lesing ! 

Petrine 

mandag 18. august 2014

Da er arbeidsåret offisielt åpnet



For meg er denne dagen en av merkedagene i året. 
Det er den dagen hvor Petrus klatrer et hakk oppover på karrierestigen i barnehagen. Han skal forøvrig opp en trapp til også. Tolvåringen er så heldig at han skal begynne på en nesten nybygd skole i det han avanserer til ungdomsskolen. Petrinemannen skal over i ny jobb som innbefatter at han skal bli kjent med nye rutiner og mennesker. Og for meg er denne dagen, som sagt, mega viktig. Det er i dag jeg reiser spent avgårde for å møte nye og spente elever. 
Det med en stor kråke flagrende rundt i magen. 
De skulle bare visst, de unge og håpefulle! 
- hvor mange tanker, 
hvor mange planer 
og hvor mye håp
som ligger i oss når vi möter de
vi skal møte nesten daglig
det neste skoleåret. 



Vi har så mange ønsker og intensjoner for dem.  
Vi ønsker at de skal få gode skoledager, 
et likanes klassemiljø 
og en god porsjon utvikling i løpet av året. 

Vi har planlagt og tenkt!  
Vi har satt oss inn i pensum 
og forsøkt å tenke nye tanker og tilnærmingsmåter! 

-fordi vi bryr oss om dem, 
-fordi vi ønsker dem alt godt 
og fordi vi ønsker å gi dem en god opplevelse av skole. 

Vi er forberedt på å gi av oss selv, 
dytte og dra, være alvorlige, morsomme og sikkert litt bak mål. 

Men, 
vi håper at vi sammen skal gå en spennede vei de små månedene det er frem til eksamen. 
Ja, jeg vet at elevene synes jeg er håpløs når jeg sier at et skoleår løper avgårde, 
men tro meg: 
Det gjør det! 



Nå er vi i gang; 
velkommen til et nytt arbeidsår, 
jeg gleder meg! 

Jeg liker jobben  min 

Petrine :) 

søndag 17. august 2014

Vi har vært der igjen, - i Nordens ark



Nordens Ark er en dyrepark ved Lysekil i Sverige. Den ligger bare en kjøretur unna Petrinehjemmet, og det er en av årsakene til at vi besøker stedet. Den andre grunnen er at den har som formål å hjelpe utrydningstruede arter og at dyrene har relativt god plass. Det at dyrene har  muligheter til å bevege seg rundt gjør at det ikke er en selvfølge at man ser alle dyrene når man er der, men i år så vi nok de fleste artene. Ulv så vi dessverre ikke, men mange, mange andre.


Parken er lagt slik til rette at man kan gå en passende lang runde. Det pleier ikke å være fult opp av folk der heller, noe som gjør at den ikke er preget av tivoli. Vi trives med plassen samt mangel på kjøpeboder og karuseller.


Vi pleier å ha med matpakke fordi det er satt rastebord og krakker rundt om, slik at det er lettvint å finne et sted å sette seg ned. Det finnes også en liten lekeplass på området og i tilknytning til den kan man finne opptente griller for de som ønsker å varme maten de har med.


Vi trives i parken og anbefaler den gjerne videre, til tross for det ikke er du-får-se-alle-dyrene-garanti.

Petrine 

fredag 15. august 2014

Glimt fra sommeren vår



Vi startet ferien på Mallorca hvor det var tid og rom for bading 
Sommerferien 2014 er historie og etter par dager på jobben så er hverdagen tilbake. Rare greier, det å komme tilbake til jobb er akkurat som å møte gamle, gode venner, tiden i mellom telles ikke. Det vil si at med mange gode minner fra i sommer så har jeg skrudd ferien av og arbeidsåret på. Og det er jo helt greit. I dag kommer det noen glimt fra sommerferien vår som har vært allsidig og varm.


Vi startet sommerferien på Mallorca, hvor vi bodde i Cala Bona. Vi likte oss der fordi det var stille og rolig, fordi det var lettvint å gå eller å sykle langs promenaden og fordi det var lagt tilrette for barnefamilier.


Vi tok en tur til Palma i regi av reiseselskapet. Det er vel det eneste jeg ikke var fornøyd med på turen. Vi meldte oss på en shopping tur, noe som i kjøring i øpet av dagen tok 5 timer på 2 X 50 kilometer. Det eneste vi kke fkk tid til den dagen var shopping, men vi fikk spist verdens beste Seranoskinke og den beste italienske isen. Neste gang jeg skal til Palma, så skal jeg se til at jeg reiser med et kjøretøy som ikke skal innom trehudre og tredveredve hoteller før de setter kursen til destinasjonen. Det betyr nemlig at du skal innom de samme hotellene på vei tilbake.
Men det vi rakk å oppleve av Palma var hyggelig nok til at jeg vil tilbake :)


Sydenvarmen fortsatte da vi kom hjem, og vi brukte stranden der vi bor for alt det var verdt de dagene før vi satte kursen mot fjellet. Det var nok den delen av ferien hvor jeg slappet aller mest av. Det var der jeg kjente fullstendig ro og hvor jeg tenkte at her burde jeg holde til litt oftere, og da gjerne over tid. Det var så godt å bevege seg rundt i naturen, være sammen eller bare være.
Temperaturen i vannet var deilig og for de som jaktet med snøre og sluk ble det fangst.


Byen vår er sentral i 200 års jubileet for grunnloven. Mossekonvesjonen er en våpenhvileavtale med svenskene som reddet den norske grunnloven. Datoen for undertegnelsen var 14. august og i den forbindelse så er det byfest: Den startet på lørdag med kake, Mosssehistorie på scene og i bygatene, klovn, Ridder og Prinsesseskole. I dag var Kronprinsparet på besøk, men det celebre besøket fikk jeg ikke beskue, da jobben kalte. Og for de som bor i nærheten. Det skjer mye i Moss også de neste dagene. Velkommen!




Vi har vært mange, menge, mange ganger på stranda der vi bor, både for å sole oss, slenge oss i tauet og for å ta et lengre eller kortere bad. Denne sommeren har vi badet, badet, badet og mellom de mindre avkjølende badene så har vi fylt på med andre opplevelser. Vi har kost oss.



Petirne 

torsdag 14. august 2014

Me and I , - en gave til deg



Me&I slipper i disse dager høstkolleksjonen sin. Det jeg liker med klærne er at de minner meg litt om klærne som jeg vokste opp med, da design og farger er litt retropreget. Tommel opp for det.
Jeg liker også at stoffene og produksjon er valgt med omtankt og ut fra  kvalitet. Klærne blir sydd i Portogal eller Tyrkia på steder hvor det er gode rammer for arbeider og forbruker. Dessuten er plaggene fri for stoffer som kan være skdelig for huden og helsen generelt.



Jeg har vært inne på siden deres for å se hva jeg kunne finne på å kjøpe til Petrus. Og siden jeg vokste opp på det brune og oransje 70 - tallet så falt valget på en sweetjacket, sweetpants og en genser med illustrasjoner fra trafikkbilde. Plaggende fremkaller gode barndomsminner.




Nå er det slik at jeg har fått lov til å gi bort et barneplagg til en av dere lesere. Det du skal gjøre er å gå inn på Me and I sin nettside og se om det er noen av barneplaggene du gjerne skulle hatt til et barn du kjenner. Skriv en kommentar hvor du linker til plagget og skriver ned størrelsen du ønsker om det er du som trekker det lengste strået. Det er forøvrig kjekt med en mailadresse om du ikke har en blogg, det gjør det lettere for meg å få meldt fra om gevinsten til vinneren.



Jeg trekker allerede på onsdag 19.08 
Om du deler konkurransen ved å like og dele under her så dobler du dine muligheter. 
( Nevn det også i kommnetaren slik at rett blir rett ) 


Lykke til 


Hva er en fatterslig barndom? Jeg lar andre svare



På forsommeren ble det diskutert ferie i media. I forlengelsen av den debatten så har jeg tenkt på hva er det som er en fatterslig barndom. Jeg snakker ikke om fattigdom i form mangel på penger. Jeg har spurt hva folk tenker at barnet mangler for at barndommen ikke holder mål.

For om noen i dagens samfunn måler vellykkethet ut fra klesplagg, hvor stor bilen er og hvor langt turen går, så tenker jeg at vellykkethet er noe helt annet om vi spør barna. Min påstand er nemlig at barna setter pris på tid og opplevelser sammen, - uavhenging om det er ved kjøkkenbordet, på telttur, i hagen eller på et sted langt, langt borte. Jeg, midt i min naivitet, tror at en fatterslig barndom på ingen måte er knyttet til Sabeltannsskatt, gull eller norske kroner.





Jeg har spurt noen av mine facebookvenner som arbeider med barn om hva en fatterslig barndom er. Her er svarene:

- å ikke ha foreldre som digger deg.
Det å bli ubetinget elsket uavhenging av hvem man er og hvilke egenskaper man har, det er viktig!! Jeg tror at vi alle trenger å bli sett, å få bekreftelse og å føle seg verdifull. Vi føler å høre til og får bekrefelse på at noen liker oss og om noen blir glade når vi dukker opp.  Barn og unge bygger jo opp tillitt, sosialkompetanse, identitet, selvbilde og selvtillitt på tilbakemeldinger de får av omsorgspersoner og andre i miljet det omgåes. . Det er nemlig avhengig  av folk som ser deg digger deg. I det å ha foreldre som synes de er topp så har du også foreldre som er tilstede ved at gir omsorg og legger opp til opplevelser

Alle trenger anerkjennelse og kjærlighet, - spesielt barna våre



- å ha foreldre som har barn som et statussymbol 

Det finnes foreldre av ulikt slag og det finnes ulike grunner til å få barn. I utgangspunktet så er det nok en del som kommer overraskende på foreldrene sine og det er mange som er planlagt. Motivet for å få barn er nok mange. Det kan handle om et indre ønske om å bli forelder, det kan handle om et ønske om å føre slekten videre, det kan handle om at det er innafor normalen og det kan for noen være  prikken over i - en med hensyn til å føle seg fullkommen eller vellykket. Jeg tenker at alt dette er helt ok, så fremt man som foreldre har tid og rom til andre enn seg selv. At man har evnen til å legge det vante livet til side for bleieskift, våkenetter og barn som roper : "Mamma, se meg!" Det gjør de på ulike måter fra de blir født til de er voksne. Dessverre så er det noen foreldre som har holdningen at barn ikke skal synes, eller som ikke ser barnets verdi til annet enn  den siste detaljen i det perfekte bildet. Det finnes også foreldre som er så opptatt av seg selv, sitt eget velbefinne eller sine egne problemer at de ikke forholder seg til barna sine.  Jeg håper og tror at det ikke er så mange i disse kategoriene, men alle jeg spurte om råd jobber med barn. Derfor tenker jeg at de snakker av erfaring. 



- å ha en barndom uten små og store opplevelser 

Barn elsker å være med på det daglige virket i et familieliv. De liker å røre i sausen, blande sammen vaffelrøra, feie gulvet eller rake hagen. De liker også at vi blir med dem i akebakken, leser ei bok for dem eller ler av abligøyene deres. Dessuten så liker de å lete under steiner etter småkryp, jakte på innsekter og finne ut av verdens små og store spørsmål. For å ivareta denne nysgjerrigheten og utvikle barnets begreper og selvstendighet så er det smart å ta barna med på det man gjør i dagliglivet og spe på med andre opplevelser når man har mulighet til det. Ved å slippe barna til, og gjerne delta med de, så fremmer vi både språket, opplevelsen av mestring og tilhørighet til oss som er riundt. La barna få løpe rundt, grave i sanden, gå på bena, klatre i trappa eller det høye treet. Det vokser nemlig på det. 

- å ikke ha foreldre som setter grenser for deg:

Da jeg jobbet som førskolelærer så var dette er tilbakevendendende tema. Det var også et tema det var vanskelig å veilede i, da alle forstå det med å sette grenser ulikt. Petrinemannen og jeg har ulike tolkninger, og resten av folket har sine variasjoner på hva man forstår med grensesetting. Hva betyr det å være konsekvent, betyr det at man er helt firkantet? Hva betyr det å sette en grense, betyr det at man er ubegripelig streng? Hva vil det si å fjerne barnet fra situasjonen, - holder det å sette det i garasjen? Jepp, jeg har blitt spurt om dette. Man bør ikke sette barnet i garasjen eller være kjempe sint/streng for å sette grenser for de små. Jeg tror at man kan snakke med barna, at man kan lage rutiner som gir greie rammer for barn og voksne å forholde seg til, at nan kan fortelle hva man forventer og eventuelt konsekvensen av brudd på dette, at man kan ha regler og at man kan bryte de i blant.

Det å få grenser er trygt i forhold til at barnet vet hva det kan forholde seg til. Verden er stor og veiledning kan være en hjelp på veien  Når voksne justerer og gir tilbakemeldinger på adferden så vet barnet at det sees. Noe det trenger.

Barn er tilpasningsdyktige og de lærer raskt hva som er greit på de ulike arenaer de oppholder seg. Derfor kan de forholde seg til ulike spilleregler hjemme, i barnehagen eller på besøk hos bestemor. 

By the way : For noen år siden så hørte jeg om en far som over tid skulle være alene med sine barn, noe han aldri tidligere hadde vært. Det å sette grenser ble derfor en utfordring for han og barna. De løste det på sitt vis, for som den fotballinteresserte familien de var så innførte pappaen tre ting i familien, - en dommerfløyte, et gult og et rødt kort. Det holdt for de. Spillereglene ble definert og med dommerutstyr til hjelp så fungerte det.



- å måtte inntre i en voksenrolle i tidlig alder på grunn av syke, psykisk spyke og rusa foreldre/forelder:

Det finnes barn i Norge og i alle andre land som lever sammen voksne som ikke er i stand til å ivareta dem. Det kan være ulike årsaker til dette. Foreldrene kan være kronisk syke, har psykiske plager eller er avhengig av et eller annet rusmiddel. Mange av disse barna overtar mye av oppgavene som ligger i foreldrerollen. De rydder, handler, lager mat og prøver å opprettholde tilværelsen. Ved å ta på seg ansvaret så gir de fra seg de opplevelser og erfaringer som til vanlig er knyttet til barndommen. Det kan være at de får mindre tid til å leke, de kan i liten grad ønkse å ha med noen hjem, de kan føle skyld eller skam for foreldrenes vansker og de kan savne tryggheten som foreldre skal gi. Nå er det heldigvis ikke slik at alle psykisk syke ikke klarer å ivareta barna sine, men det finnes absolutt.

- å ikke få lov til eller tid til å kjede seg

Barn i dag er travle. De har lange dager i skole og barnehage, og de har ofte fritidsaktiviteter i tillegg. Det  kan bli liten tid til å kjede seg. Det er synd for det å ikke ha noe å ta seg til er faktisk bra for å kjenne på seg selv, for å høre på egne tanker og for å få kreativiteten til å blomstre.
La barna kjede seg..... Og la de få tid til å holde på med egenstyrte aktiviteter.

- å måtte leve opp til foreldrenes drømmer eller bli skjøvet foran som pyntedukker

Vi har så mange ønsker for barna vår! Det beste i verden! Vi vil de vel, vi vil de skal få en god oppdragelse og vi vil de skal få lov til det vi ikke fikk selv. I noen tilfeller så slår det feil. Det er når våre egne ønsker og behov overgår barnas ønsker. Det kan være om vi kler opp barna i siste mote, hvis mål er å vise frem barna sine. Eller når man på egne ambisjoners vegne bestemmer at barnet skal trene eller delta i en aktivitet fordi man selv har eller hadde et ønske om å nå langt i den som barn selv. Utdannelse er en annen greie, om man for eksempel ønsker at barnet skal bli lege, og vi står på krava, når barnet selv vil bli brannmann, pilot, forsker eller helsefagarbeider. Mange barn har talent som vi foreldre kan observere, vi kan oppmuntre de til å bruke det, men det er heller ikke da en selvfølge at de vil dyrke det senere i livet. Og det er barnas rett å velge og vår plikt å lytte til deres ønsker.



- å ha foreldre som ikke lar deg erfare verden:

Vi er ofte foreldre til barn som med hele seg krever hele oss. Vi kan velge hvordan vi møter barna våre. Vi kan bære de på gullstol eller la de gå selv hele veien til steder hvor de kan skaffe seg nye og morsmme erfaringer. Vi kan la de klatre i trær, skli på isen, la de leke, være i konflikter og gråte. Vi kan trøste og ha stabile rutiner slik at verden er gjenkjennbar fra dag til dag.

En annen tilnærming er at vår redsel for at barna våre skal skade seg eller for å trå feil i en jungel  av muligheter så kan vi rydde vansker av veien. Vi kan også i vår godhet løse de små probleme for de, vi kan løfte de hver gang de faller og vi kan velge den enkleste løsningen som ofte er at vi gjør ting for de. Midt i all denne servicevirksomheten så kan vi glemme at erfaringer og opplevelser er nødvendig for at de skal mestre situasjonen, kroppen sin og verden. 



JA, dette ble langt og inneholdt en del av tilbakemeldingene jeg fikk. 

Konklusjonen vil jeg ikke trekke, annet enn at en fattig barndom i dette innlegget på ingen måte ble knyttet til krone og øre. 

- og takk til de som faktisk kom svarene :) 

Petrine 


-

tirsdag 12. august 2014

Fy fillern for et fyrverkeri

Foto: Jenny 

Jeg er ikke redd for tordenvær, 
absolutt ikke! 
Trodde jeg, 
helt til i natt. 

 Jeg våknet nemlig av at det tordnet i det fjerne og at regnværet trommet på det flate taket vårt. 
 Det fjerne kom nærmere, 
og plutselig ble det helt stille. 
Deretter hørtes det ut som om himmelen revnet.
 Huset vårt dirret! 
Huset vårt ikke bare dirret, det ristet faktisk før en alarm ble utløst. 
Da ble jeg redd. 
- og jeg da, som IKKE er redd for tordenvær. 

Jeg ble 
- redd for at det brant i en bolig, 
- redd for at det skulle slå ned i huset vårt eller at det hadde slått ned i huset tett inntil vårt, 
- redd for at noen skulle skades
 og redd fordi hunden vår tydelig var redd. 

Etter at Petrinemannen hadde sjekket ut om vi måtte ringe brannvesen 
eller komme oss i klærne og ut, 
så la jeg meg til å sove. 
Jeg ventet og ventet på Ole lukkeøye, 
mens Tor med Hammeren slo rundt seg. 
Han dro nemlig videre for å komme tilbake, 
og når sant skal sies så er han her fortsatt. 
Ole trosset heldigvis Tor og jeg sovnet. 
Da jeg våknet var jeg uredd for de bygene som farer forbi,
men våknet med følgende tanke i hodet: 
Hva er det med melk og tordenvær? 


Fra melk.no

Seriøst, hvor kom setningen fra? 
Hva er grobunn til den? 
Hender det noe med melka i tordenvær? 
Jeg lurer visstnok plutselig på det :) 

Har uværet herjet hos dere? 
- og er det noen som vet om det skjer noe med melka i tordenvær? 

Nann Karin 


fredag 8. august 2014

De dagene som kommer og går er akkurat nå siste krampetrekning av ferie

1) strikkeprosjektet til meg selv 2) Petrus på stranden 3) blomst fra Møllebyen 4) glimt fra Verket i byen vår. 

Det å ha fridager på hjemmebane er også en god ferie. 
Vi får tid til å gjøre det vi planlegger og aldri rekker i hverdagen. 
Petrus har sine egne prosjekt, som akkurat i dag har vært å lage seg pil og bue, samt å snekre deler til denne leken. Undertegnede har fått startet på et strikkeprosjekt hvis garn har ligget på vent en stund og hele familien har vært på stranden for å bade, leke i sanden og treffe venner over en badeleke eller en kopp kaffe. Vi nyter dagene, selv om jeg synes de å en måte forsvinner til ingen ting :) 

Ha en god, god augusthelg, med eller uten fridager.
- og om du er slik at du kan ta turen til Moss denne helgen så er det masse kjekt som skjer der.
Det i forbindelse med 200 års jubileet for grunnloven, - Christian Fredrikdagene. Programmet over underholdning og hendelser finner fu ved å trykke på denne setningen 

Petrine :) 




Barnehagestart, - merking av klær



Det å merke klær er ikke noe jeg gjør med glede, men jeg må innrømme at jeg blir mer grinete om ting og klær forsvinner. For det har det jo gjort, og da synes jeg det er mer kjedelig med støvler og ytterklær enn med bomullssokker. Men, jeg vet at de ansatte i barnehagen jobber med å finne rette eier til alle ting, også sokker, når de finner de slengt rundt om.  Og, selv om jeg synes  merking av klær er kjedelig, så vil jeg nok med det første finne frem strykejern, lydbok, sesongens klær og merkepenn for å hjelpe personalet i barehagen til å finne rett eier til det de finner på uteområdet, i garderoben og på utenkelige steder. For meg er gevinsten at det er større sannsynlighet at Petrus får på riktige klær, for det er jo slik at det nok er mange i barnehagen som har handlet på samme steder som oss. Så selv om jeg ikke merker klær med glede, så er jeg glad når det er gjort. For det er en nødvendig jobb å gjøre! Jeg må også innrømme at jeg ikke alltid har vært så god til å merke sokkene til Petrus.  Derfor jublet jeg den dagen da jeg fant ut at enkelte sokkeprodusenter, deriblant polarn o pyret, har laget en plass på sokkene hvor du kan bruke merkepenn. HURRA


Og når det gjelder merking av andre klær så har jeg tre tips på veien til dere: 

1)  Det er kjekt å navne hettene på regn - og vinterjakker også. Jeg har snakket med personale i noen barnehageer som fortalte at det oftest blir glemt. Vi glemmer at de er kneppet fast i jakker og dresser, slik at de skal falle av om barna henger seg fast i de. 
2) Krølltang er et kjekt hjelpemiddel når man skal feste merkelapper på støvler og sko. 
3) Bruk merkepenn for alt det er verdt. Det går så mye raksere. 


Pias verden, BabyverdenPolarn o pyret og mange andre har i disse dager laget en oversikt over hva barn trenger i løpet av et barnehageår. Ta en titt om du lurer på hva slags utstyr du bør merke med barnet ditt sitt navn :) Navnlapper.no,  selger navnlapper til å stryke eller klistre på ulike ting om dere er ute etter slikt. 

Dette er et ikke sponset innlegg, men jeg har lett etter eier til ulike gjenstander i mange år og jeg ønsker at utstyret jeg har til Petrus skal være hans til det er for lite, så jeg vet at et merke i plaggene kan være til god hjelp og tidsbesparende i barnehage og skole. Og for oss som foreldre der vi står og skal velge å ta med et par votter hjem blant 20 helt like. 

Petrine :) 

mandag 4. august 2014

I farta, igjen...

Bilde fra den dagen Petrus begynte i barnehagen


Han sovnet nesten ikke i går kveld. 
Han våknet grytidlig i morges. 
Han spisste frokost i full fart, men så helst at han fikk spise den et annet sted. 
Han fortalte at jeg bare kunne reise avgårde med vått og ugredd hår fordi jeg var fin alikevel. 
Det gjorde jeg, - fordi han gledet seg sånn. 
Han gledet seg over å skulle møte vennene sine igjen. 
Han gledet seg til lek og samvær. 
Han gledet seg til å begynne i barnehagen igjen. 
Nå er han i gang. ... 

Petrine :) 


Erfaringer og kompetanse etter en fjelltur





Jeg slapper av å bare være på hytta
Når man har vært på fjellet så kan krppen komme helt på sparebluss og jeg kjenner stressnivået synker.  På fjellet så tar vi tingenen som det kommer og jeg føler mindre på plikter. Jeg har ikke lyst til å finne på noe annet enn å gå tur, fiske, leses strikke eller det vi finner ut at vi skal fylle dagen med.




Fjellvann er varmere enn jeg tror. 

Da vi dro oppover så var det med blandede følelser jeg dro fordi det var meldt så godt vær her hjemme.  Her på Østlandet var det jo sydenvarme såvel i vannet som på land. Jeg så derfor for meg at en fjelltur og bading i vannet der ville gi meg en iskald avkjøling. Så feil kan jeg ta, - det var akkurat passe varmt og det ene vannet holdt etter våre målinger 19.8 celcius. Det er jo langt innafor så det ble heldigvis masse bading, lykke!



Velg antrekket ditt med omhu
Da jeg løp lengre distanser tidligere så var det en dyrkjøpt erfaring som fikk meg til å løpe i tights, lange o - bukser eller å smøre innsiden av lårene. Da vi var på ferie og tok ting som det kommer så travet jeg oppover til 1200 meters høyde i denimshorts. Glemt var kompetansen fra før lårene traff hverandre. De minnene som kom når jeg travet avgårde de neste dagene var mer preget av sårehet enn av bilder fra bading i fjellvann, flott utsikt og matpause til fjells.
Note myself, - velg noe annet enn en shorts med søm på innsiden Gjerne noe som går et lite stykke nedover lårene.




Ramløsa på boks er ikke alltid den beste løsningen

Hos oss er det lite brusdrikking, men familien får i seg litt salter og kullsyre gjennom Bris, Ramløsa og lignende produkter. Da vi varme og svette kravlet oppover fjellstien, så var Petrus tørst. Ikke bare han, forresten, alle trenger påfyll av væske når gradestokken nærmer seg 30 grader og stigningen er bratt. Da erfarte vi at selv om Ramløsa på boks er godt så er det skikkelig lite praktisk å åpne den på vei til fjells. Det spesielt fordi vi ikke hadde noe å fylle drikken over i eller å stenge boksen med. Bestemor og Bestefar har en anretning som de fester på toppen av slike bokser som gir muligheter til å lukke de... det skulle vi hatt der jeg med boks i den ene hånden og en Petrus i den andre hånden kravlet oppover fjellsia.



Det er svært økonomisk å kjøpe Forst Price potetgull

Vi er en familie som i liten grad er bevandret i potetgullets verden. Favoritten til mannen er Nachos med salsa, men da vi var på ferie så ba han meg kjøpe med potetgull. Jeg bare røsket med meg en pose og det viste seg å være et produkt som varte eviglenge i den Petrinske familie Etter tre dager så gikk innholdet i søpla da den rett og slett ikke falt i smak.  Det var merket First Price. Vel hjemme så har jeg hørt at dette potetgullet produseres av ulike fabrikanter ut fra hvilken butikk - kjede det blir levert til. Men, hva vet jeg, annet enn at vi vil spare både penger og kalorier ved å fortsette å kjøpe dette merket. Det varer og varer nemlig i bollen



At jeg ikke har styring på når det er lemenår. 

Lemen er søte små dyr, men når du føler deg forfulgt fordi de er overalt hvor du ferdes så er det litt for mange av dem. Jeg funderte på om det var lemenår i år eller om det er vanlig at de synes overalt?


Innlegget kunne nok passet med #prosjektuperfekt, men fakta er at vi har hatt en helt perfekt ferie.

Petrine