To rette og en vrang ....

Bestemoren min strikket alltid! 

Det er nok en sannhet med modifikasjoner,
 da hun også stekte lefser, bakte kaker, vevde eller tvinnet tomler. 

Jeg tror hendene hennes aldri var i ro.  

Det var et skattkammer for ei lita jente å få lov til å leke i fillehaugene hennes. Det helst før de skulle lages til strimler som skulle havne inn i renningen og bli til filleryer.  Det var et vell av farger, møntre og strukturer, - og det hendte at Bestemor forvandlet et stoffstykke til dukkeklær. Hvilken lykke!  Bestemor både strikket og vevde til Husfliden og hun var nok den som fikk meg til å iherdig gå inn for å lære å strikke som lita. Lenge før jeg begynte på skolen forvanldet jeg garn om til sjerf, luer eller andre plagg til dukkene mine. 

I ungdomsårene og ut i voksenlivet så hadde jeg alltid et strikketøy tilgjenglig. Jeg vet ikke hvor mange gensere, jakker, luer, sjerf, votter og ikke minst sokker jeg har produsert gjennom tidene. En skade i nakken satte en stopper for masseproduksjonen i flere år, men nå har jeg i det minste et lite strikketøy liggende til enhver tid. 

Jeg er fan av ull og det er så masse fint å lage...
SUKK!
(og så liten tid) 

Og nå kommer skryt over egne prestasjoner (+ noe om påkledning) :

 Jeg har fått laget vinterens ullvotter til minstemann. 

Jeg hater nemlig polvotter!!! - og de mange argumentene er skapt gjennom mange års uteliv. 

(Syntetiske, klissvåte og kalde! Blæh!)

 Ullvotter, gjerne velbrukte og tovede, er varme selv om de er våte. Derfor sverger jeg til ullvotter med vindvotter utenfor. De er varme og gir god bevegelighet til en barnehånd. Jeg liker også de fra Troll og fra Nøstebarn med ullfor i, av forennevnte grunn. Men det var strikking det skulle handle om.... og dermed må jeg også skryte av at jeg har ferdigstilt 70 - talls jakken fra "Den store guttestrikkeboken".

Den ( Jakka, - ikke boka) er i alpakka, den er lett og mega myk. 

En fin, fin barnehagejakke i petroliumsfarge. 

Den kan både Petrus og jeg like... 

Petrinemannen også.

Siden jeg har kommet i gang med å ha et strikketøy til enhver tid igjen 

så dro jeg ut for å kjøpe garn til et nytt prosjekt i går.  

Jeg har et nostalgisk og romatisk forhold til matroskjoler og matrosdresser, 

da jeg kan huske hvilken fest det var hver gang jeg fikk på meg 

min røde kjole med blått skjørt da jeg var tre, fire år. 

Matroskjole og lakksko! 

Jeg klarer å kjenne på følelsen fra den gang da. 

Dere kan jo gjette hva jeg handet inn garn til? 

Jo til min blivende matros. 

I den forannevnte boken så er det oppskrift på gensere som fremmer nostalagien hos ho mor, 

så derfor kjøpte jeg garn til en marineblå genser med hvite striper. 

Fornøyd fortalte jeg Petrinemannen om mitt kommende prosjekt, 

men han mente habitten bare manglet Donaldlue og oransje føtter før Petrus var klar for karneval... 

He, he, det blir en maritimt inspirert genser på poden uansett, 

så får vi se i hvilke anledninger den blir brukt. 

Målet med innlegget i dag var faktisk å hylle DEN NASJONALE STRIKKEKVELDEN!! 

Ikke fordi jeg har tenkt til å tilbringe fredagen sammen andre strikkende via NRK2, 

(Petrinemannen fyller nemlig år og det skal vi ferie med å gå ut en tur. Barnevakt er i boks) 

 men fordi håndarbeidet har preget mye av min oppvekst 

( da var det vanlig med hjemmesydde eller hjemmestrikkede klær),

 fordi kunsten er et lite stykke Norge 

og fordi jeg rett og slett synes strikkede klær er av det gode til min lille pode
og andre jeg er glad i,
meg selv inkludert!

Strikker du? 

Petrine:)