Stillheten senket seg

Da er sommerferien helt over for denne gang.
Vi har mange opplevelser festet til minnekortet og til vår selektive hukommelse.
 Uten å være selektiv, så har denne bardomssommeren vært fylt av sol og uteliv,
uten regntøy.. 

Nesten, 

for Petrus velger nok gummistøvler om han skal forte seg ut,

 - under slagordet : 

Det enkleste er det beste!

Vi har fisket, badet, fisket, teltet, vært i dyreparken og bare vært sammen.

Vi lånte nemlig et lite hus på sørlandet, et hus hvor
Petrinemannen fikk slag i pannen på vei inn til kjøkkenet fordi døra var så lav,
et sted med vann og strøm,
men nesten uten mobildekning,
uten Tv og alt annet interaktivt som styrer dagen vår,
et sted som besto av en vakker lite stue fra slutten av 1800 - tallet. 

Det som slo meg var at leken til minstemann ble bedre og bedre ettter hvert som de rolige dagene skred frem Det ble lite mas, men utallige røvertokter og løvetemmingsøvelser, godt inspirert av Egneråret og besøket i Dyreparken.

Det at vårt rolige og litt impulsfattige liv førte til en glad og leken gutt ble mer lekende i løpet av den uken har jeg tenkt på masse i ettertid. Vi har nemlig vært mye i ro etter det også, men her hjemme ønsker poden at det skal skje noe hele tiden, - vi skal fiske, fiske krabber, bade, gå på besøk og så videre. Rammene rundt skaper forventninger og ønsker om å leke med kamerater og opplevelser.

Vi har i Petrus sin levealder vært bevisst på at vi skal være hjemme ettter barnehage og jobb, fordi han skal få tid og rom til å leke hjemme og i det flotte nærmiljøet vi bor i. Vi er så heldige at vi har både skog og strand et par minutter unna, og vi er gode på å komme oss ut. Alikevel, så har jeg ikke sluppet tanken på om vi gjør det beste for vår lille pode når vi drar han ut og i barnehagen noen ganger i uka!?! Det er jo slik at vi trives i jobbene våre, men vi har også redusert stilling begge to. Vi har mer fri  med gutten vår og sammen, samtidig som tunet og nærmiljøet er tomt for barn på dagen, og hans venner er jo derfor i hovedsak de han har i barnehagen.

Tankene mine har kommet til at vi fortsatt skal la Petrus få tid til å leke, vi skal ikke melde han på fritidsaktiviteter før han ber om det selv og vi skal være bevisst bruken vår av TV, Pc og andre interaktive duppedingser og vi skal gå bort i skogen med minimalt av leketøy, for da vet jeg at kreativiteten vokser. I alle fall har jeg sett det gjennom jobb i mange år, og jeg fikk en vekker i en lite Sørlandstue, om at tid og tid sammen er viktige for store og små.

Petrus har kost seg masse med ferie, og i går kom han med sparebøssen sin : " Mamma, du kan få penger av meg! Vi drar til Rhodos på ferie!" Det blir nok striskjorte og havrelefse på oss nå, med barnehage og jobb, men jeg leker fortsatt med tanken om at vi må finne et lite jordbærsted hvor vi senker skulderen og roer ned så raskt vi er innefor døren, et sted hvor man kan samle minner og som vi kan komme tilbake til, igjen og igjen, med minst mulig planlegging på forhånd.

slik som denne lille stua var ...
jeg tror forresten vi må plante gul rips, det var en slager..

He en god og glad med eller uten ferie... 

Petrine :) 

I innlegget små skritt store steg så kan du vinne en liten kladdebok og post it blokk