Et blikk tilbake i tiden - Bali

Sommeren er på hell, i alle fall ferien,
Jeg har ikke reist så masse som jeg har lyst til.
Jeg har tidligere vært på farten rundt i verden,
helt til jeg møtte Petrinemannen.
Han deler ikke min reiseglede og så har jo Petrus dukket opp.
Det fører til lite reisevirksomhet, og masse rastløshet hos Petrine.
For å bøte på det, så titter jeg i ny og ne i album fra ulike steder i verden.
Og i dag har jeg lyst til å reise tilbake til Bali.
Vi skriver 1997 når dette reisebrevet ble skrevet,
og vi hadde noen forvirrede reisedøgn bak oss...

" Hallo, alle sammen! 
Bali kaller, varmt og godt! 
For dere har jeg bare vært borte noen uker, men for meg har det vært en hel verden og et hav av opplevelser siden vi dro fra Norge. Noen ganger har inntrykkene vært så sterke at jeg har hatt lyst til å bytte diskett eller ta en hodepinetablett. Varmen forsterker lukter, og jeg har en formening om at Indoneserne har dårlig hørsel. Alle steder hvor det er musikk er det på full guffe, og det er slitsomt på laaaange bussturer kan jeg skrive under på. 

Singapore er vestlig og ryddig, så kontraten til Java var stor. Sjokket var nesten like voldsomt som når du spiser chili og tror det er paprika. Det yret av innpåslitne, sysselsatte mennesker overalt, og i den 8 felts brede veien, så solgte barn og voksne alt du kunne og ikke kunne tenke deg, mens noen tutet og ventet på KJØR!!! Kan i samma ånderdrag fortelle at det er venstrekjøring her nede. Det betyr at du ligger midt i veien, og et tut betyr: FLYTT DEG!!  Så her hopper alt som kan krype og gå til siden. Men... murveggen sto da bussen rygget. 

Møtet med Indonesia var som alledere nevnt voldsomt, der vi sultne og uten penger satt å ventet på et fly som ikke kom. Så da måtte vi gråte litt over nyheten som dukket opp: Lady Diana gikk i døden med sin Romeo. 

Bali er flott! 
Først hadde vi relaxing i Pandangbai. Et bitte lite sted, og en strand helt alene. Nesten.. Palmer og bambushytter. Deretter dro vi til Ubud. Der holder kunstnerne til. Jeg er lei trefigurer og batikk, noe som er er godt , for både lommeboka og sekken, som blir tom og full i nevnte rekkefølge. 

PÅ Bali selger de vin, sprit og bensin av like flasker. Arak ( sprit) , Brem ( vin) er hjemmebrent av ris, og er beregnet på de som ønsker hodepine, mens Petrol mener jeg er beregnet på helt andre typer maskiner. 

Menneskene er kjempehyggelige og hjelpsomme. 
Den lokale tavernaen, som består av et bord og noen stoler, er samlingspunkte. Vi ble bedt i bryllup av en som skulle gifte seg om noen dager, men da skulle vi være et annet sted, og vi takket derfor nei. 

I Ubud forelsket vi oss i en utendørsresturant, hvor miljøet var like hyggelig som betjeningen. Det var en jungelhage opplsyt av stearinglys. Vi satt på puter på gulvet. Min venninne sier at det er dumt at det ikke er lyd på kameraet, men jeg vil utvide det til at det er dumt vi ikke kan sende slike gode øyeblikk og dele de konkret med andre. Det her må oppleves. Og det meste her må oppleves, fordi det er anerledes. Ikke trodde jeg før jeg dro at jeg skulle some i en seng hvor det kunne dukke opp småkryp, eller i et rom med firfirsle og kakerlakk. Jeg har gjort det, kan´ke være uten søvn heller. 

Å komme til Lombok var et syn for øyet, 
Har du sett den Blå Lagune? Hvite uberørte strender så langt du kunne se. I vannet var det små rishatter, der det dukket opp mennesker med vann til halsen. De fisket! 
Og tro det eller ei. De svømmer når de høster inn fra jordet, og høyet har de på hodet. 

Dere tror vel det hele er en dans på roser? Og det er det. Tornene den første uka het hjemlengsel, og jeg kunne nok skrevet en boken : " 1001 måter å lengte hjem på" 
Det var da, og nå går alt så meget bedre. 
Og jeg er glad for at vi har laaangt tid og mange opplevelse foran oss :) 

Vi gir lyd fra oss"

Ja, det var et glimt fra den gang da.
Da det eneste vi var redd for å miste var en 60 liters ryggsekk,
som inneholdt mer eller mindre rene klær...

Var det greit å bli med en tripp tilbake i tid ?