tirsdag 21. februar 2012

Merkedagen



Før var Petrus mindre enn han er nå.
Da valgte Petrine å døpe gutten.
Petrinemannen er ateist.
Han ville ikke stå ved døpefonten

Han ville IKKE si ja til å oppdra Petrus i den kristne tro.
Så han satt som gjest i kirken
og Petrine bar gutten sin til dåpen.

En løsning som fungerte for oss.

Men presten ble litt forvirret da jeg kom til dåpssamtale.
Veldig forvirret?
I alle fall så forvirret at jeg måtte komme til en samtale til.
Da synes han faktisk at det var et realt valg av Petrinemannen.

Det er et år siden dåpen.
Markeringen er at en fra kirken kommer på besøk.
Og da er det jeg som er forvirret:
Bør jeg bake?
Bør jeg finne frem dåpslyset til Petrus?
Og jeg bør vel servere kaffe og kaker?
Ja, det kommer jeg i alle fall til å gjøre.
Kjøpekaker.

Alltid hyggelig med besøk,
velkommen skal de være !

Petrine :)


2 kommentarer:

  1. Hei Petrine! Så glad jeg er for at du fant meg :) Nå har jeg kikket litt på bloggen din og syns den er superfin. Og dette innlegget traff meg midt i hjertet. Det var som om du hadde skrevet det om meg. For nesten ti år siden var det jeg som bar vår Ingrid til dåpen, mens pappaJanFrode satt nede på kirkebenken. Han har også tatt et valg, og ville helst ikke døpe Ingrid i det hele tatt. Men da satte fruen ned foten. Så vi møttes på halvveien, og det fungerte veldig fint. Jeg syns det er flott at man tar et standpunkt og står for det man mener, og også at man aksepterer at man mener forskjellig..puh... :) Ønsker deg en fin dag, klem fra Anette :)

    SvarSlett
  2. Hei, igjen Anette! Så godt å høre at det er flere enn oss som kommer til løsninger som passer for alle. Og som sagt enktelte ting er viktigere å stå på for enn andre :)
    Og til deg : HA en knallfin dag
    Klem Petrine :)

    SvarSlett